Mildt oppgitt

September 18, 2014

Det er artig å strikke sokker fra snuten og opp. Mest fordi det er en annerledes måte å gjøre det på, så det ikke føles som like mye jobb å strikke dem. Gjør man det i tillegg med magic loop-metoden og strikker to par samtidig føler man seg jo utrolig smart og effektiv.
Helt til man må rekke opp TO hæler (samtidig) mer enn en gang fordi man a) ikke får det til eller b) feilberegner hvor mye plass hælen gir og foten blir for kort IGJEN. Eller for lang. Etter å strikket utallige feilslåtte hæler går det enten bra eller så gir man opp og strikker ferdig til gave i stedet.
På denne måten har jeg gitt bort sokker til mamma, søstra mi og nå en venninne. Mannen min fikk sokker som passa etter utallige opprekkinger. Har jeg fått noen sokker som passer selv? Ikke et eneste par. Jeg har beholdt et par som egentlig er for små, bare fordi det var de første tåopp-sokkene jeg strikka og det var så himla mye jobb. Det er jo bra å være gavmild, da. Det er ikke det. Men jeg fryser på tærne.

20140918-172322.jpg
Dette er venninnesokkene, som endelig er ferdige etter å ha ventet lenge, lenge fordi en Zauberball blir et Zauberrot når man strikker med begge ender av nøstet. Nøstet oppløste seg og forvandlet seg (helt magisk, navnet lyver ikke) til den verste garnvasen jeg har opplevd. Jeg er veldig sta og prøvde lenge å løse opp knutene uten å klippe over tråden. Jeg klarte det ikke, men gir meg selv poeng for innsatsen likevel.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: