Mildt oppgitt

September 18, 2014

Det er artig å strikke sokker fra snuten og opp. Mest fordi det er en annerledes måte å gjøre det på, så det ikke føles som like mye jobb å strikke dem. Gjør man det i tillegg med magic loop-metoden og strikker to par samtidig føler man seg jo utrolig smart og effektiv.
Helt til man må rekke opp TO hæler (samtidig) mer enn en gang fordi man a) ikke får det til eller b) feilberegner hvor mye plass hælen gir og foten blir for kort IGJEN. Eller for lang. Etter å strikket utallige feilslåtte hæler går det enten bra eller så gir man opp og strikker ferdig til gave i stedet.
På denne måten har jeg gitt bort sokker til mamma, søstra mi og nå en venninne. Mannen min fikk sokker som passa etter utallige opprekkinger. Har jeg fått noen sokker som passer selv? Ikke et eneste par. Jeg har beholdt et par som egentlig er for små, bare fordi det var de første tåopp-sokkene jeg strikka og det var så himla mye jobb. Det er jo bra å være gavmild, da. Det er ikke det. Men jeg fryser på tærne.

20140918-172322.jpg
Dette er venninnesokkene, som endelig er ferdige etter å ha ventet lenge, lenge fordi en Zauberball blir et Zauberrot når man strikker med begge ender av nøstet. Nøstet oppløste seg og forvandlet seg (helt magisk, navnet lyver ikke) til den verste garnvasen jeg har opplevd. Jeg er veldig sta og prøvde lenge å løse opp knutene uten å klippe over tråden. Jeg klarte det ikke, men gir meg selv poeng for innsatsen likevel.

Advertisements

To farger varmer mer enn en

September 16, 2014

Når man strikker votter er det lurt å lære seg å strikke mønsterstrikk med (minst) to farger. En ting er at det ser pent ut og at folk blir litt imponerte over ens strikkeskills (snedige halskantløsninger og glupe fellinger går jo oftest uoppdagede og gir lite street cred hos vanlige folk). En annen og ganske mye viktigere ting er at vottene blir dobbelt så varme av dobbelt lag garn. Man skal huske å strikke dem i ullgarn som ikke er superwash-behandla – det er varmere, hyggeligere å ta på og tover seg så fint i bruk. Etter en hard sesong i barnehagen blir handflata kanskje tovet litt for kort. Full av innfiltet sandkassesand som er umulig å få ut. Da er vi så heldige at vi kan strikke et nytt par. I rare farger. Av restegarn, hvis man vil, for et par barnevotter gjør ikke det store utslaget på garnkjøpskontoen. Ikke tar det stort lang tid å få dem ferdige heller.

20140916-133942.jpg

Dette er Hugin og Munin-vottene fra Norske vottar og vantar av Annemor Sundbø. Jeg har strikket dem før i grått og rødt Rauma Finullgarn (se bilde lenger nede i feeden – der ligger de på radiatoren), men denne gangen ble det pt2. Mest fordi jeg ikke rakk innom Husfliden (klar feilprioritering) da jeg var i Norge i sommer, og pt2 var lett tilgjengelig. På pinne 2,5. De passer til min lille treogethalvtåring, som blånekter å ta dem på seg. Derfor ligger de stille på bordet og venter pent på bedre tider.

PS. En fin bonus ved å bo i Danmark er at ingen av de andre ungene har mønsterstrikka votter, så de er lette å kjenne igen.

Årets høst

September 16, 2014

Har så smått begynt på utstyringa av skolebarn og barnehagebarn med varme klær. September har vært kjempevarm så langt, og det er såvidt vi har jakkevær, men det er greit å starte før ungene fryser!
Dette er helt streite sokker til eldstemann. Strikket i tretråds Zauberball; restene etter et sokkepar jeg egentlig strikket til meg selv men som ble for små og derfor blir til gave i stedet. Fulgte oppskriften i nøstebarnboka, selv om jeg egentlig burde kunne strikke sokker uten oppskrift. For det kan mamma.

20140916-123310.jpg